Ccalcus.app

Kalkulator for leieavkastning

Beregn brutto, netto og kontantavkastning når du kjøper en bolig for utleie – inkludert alle reelle kostnader og boliglånet.

Brutto, netto og kontantavkastning Med eller uten boliglån Reelle kostnader inkludert

Opplysninger om investeringen

kr
Kjøpsomkostninger
%

Dokumentavgiften til staten er 2,5 % av kjøpesummen ved tinglysing av skjøte på eneboliger og selveierleiligheter. I tillegg kommer tinglysingsgebyr for skjøte og eventuelt pantedokument. Borettslagsboliger har normalt ikke dokumentavgift, kun et lavere andelsoverføringsgebyr.

Leieinntekter
kr/mnd
%

Ledigheten anslår månedene uten leie eller med leietap. 5 % tilsvarer rundt 18 dager tom bolig i året. Bruk husleien eksklusive felleskostnader leietaker selv betaler.

Årlige kostnader for utleier
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
Kjøper du med boliglån?

Årlig netto leieavkastning

2,35 %
På en samlet investering på 4 120 000 kr
Brutto leieavkastning4,50 %
Månedlig kontantstrøm+8 083,33 kr/mnd
Årlig nettoinntekt97 000 kr
Samlet investering4 120 000 kr

Veiledende estimat før skatt. Utgjør ikke investeringsrådgivning.

Slik beregner du leieavkastningen riktig

De viktigste begrepene, så du ikke lurer deg selv før du kjøper for utleie

Hvorfor bruttoavkastningen lurer deg

Årsleie / kjøpesum

Brutto leieavkastning deler bare årsleien på kjøpesummen. Den ignorerer kjøpsomkostningene (dokumentavgift, tinglysing), de løpende kostnadene for utleier og ledigheten. En leilighet med 4,5 % brutto kan i realiteten ende på 2,8 % netto. Sammenlign alltid på netto leieavkastning.

Eksempel
Leilighet til 4 000 000 kr, leid ut for 15 000 kr/mnd: brutto 4,50 %, men netto 2,35 % etter kostnader og ledighet.

Kostnadene nesten alle glemmer

Reelle årlige kostnader

Eiendomsskatt og kommunale avgifter, felleskostnader utleier dekker, bygnings- og husleietapsforsikring, avsetning til vedlikehold, små reparasjoner, utskifting av hvitevarer og tiden det tar å finne ny leietaker. Til sammen spiser de ofte 1–2 prosentpoeng av avkastningen. Trenger boligen oppussing før utleie, legg det til samlet investering.

Eksempel
Eiendomsskatt og avgifter 12 000 + felleskostnader 36 000 + forsikring 6 000 + vedlikehold 20 000 = 74 000 kr/år i faste kostnader.

Hva ledighet er

Måneder uten leie

Det er andelen av året boligen ikke gir inntekt: bytte av leietaker, uker med leiesøk, oppussing mellom kontrakter eller leietap. Ingen får inn 12 fulle månedsleier hvert år. 5 % ledighet (rundt 2–3 uker i året) er en fornuftig antakelse; i områder med svak etterspørsel bør du regne mer.

Eksempel
Månedsleie 15 000 kr med 5 % ledighet: effektiv inntekt på 171 000 kr/år i stedet for 180 000 kr.

Hva kontantavkastning er

Når du kjøper med boliglån

Den måler avkastningen på pengene du faktisk legger inn selv (egenkapital + omkostninger), etter at terminbeløpet på lånet er trukket fra inntektene. Dette er nøkkeltallet for den lånefinansierte investoren: det viser hva din egenkapital gir, ikke bankens. I Norge med lave leieavkastninger og høy rente blir kontantavkastningen ofte negativ – da betaler du inn hver måned i håp om verdistigning.

Eksempel
Lån på 2 400 000 kr til 5,5 % over 25 år: terminbeløp 14 739 kr/mnd og en kontantstrøm på rundt –6 655 kr/mnd på 1 720 000 kr egenkapital.

Vanlige spørsmål om leieavkastning

Vi svarer på det folk lurer mest på før de kjøper for utleie

Som veiledning: i pressområder som Oslo ligger brutto leieavkastning ofte bare på 3–4 %, mens den i mindre byer og distrikter kan være 5–7 %. Etter kostnader blir det vanligvis 2–4 % netto. En netto leieavkastning over 3,5 % regnes generelt som god i det norske boligmarkedet; under 2,5 % bør du sammenligne med tryggere alternativer som høyrentekonto, statsobligasjoner eller bredt sammensatte indeksfond. Riktig nivå avhenger av beliggenhet, boligens stand og tidshorisonten din.
Den brutto leieavkastningen deler ganske enkelt årsleien på kjøpesummen. Den netto leieavkastningen trekker fra ledighet og alle løpende kostnader for utleier (eiendomsskatt og kommunale avgifter, felleskostnader, forsikring, vedlikehold) og deler resultatet på samlet investering inkludert kjøpsomkostninger. Nettoavkastningen er alltid lavere og den som teller når du skal bestemme deg: to leiligheter med samme bruttoavkastning kan ha svært ulik nettoavkastning – avhengig av felleskostnader, eiendomsskatt eller vedlikeholdsbehov.
Utleie av en sekundærbolig (en bolig du ikke selv bor i) gir skattepliktig leieinntekt. Nettoinntekten – leie minus fradragsberettigede kostnader – skattlegges som kapitalinntekt med 22 % (alminnelig inntekt). Du får fradrag for blant annet kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring, vedlikehold, felleskostnader og rentekostnadene på boliglånet (men ikke avdragene). Bolig avskrives normalt ikke skattemessig, slik tilfellet er for næringsbygg. Leier du ut deler av din egen bolig der du selv bruker minst halvparten (etter utleieverdi), er inntekten skattefri; leier du ut hele egen bolig, er inntil 20 000 kr i året skattefritt. Estimatet her er før skatt – din faktiske skatt kan endre den reelle avkastningen merkbart. Sjekk reglene hos Skatteetaten.
Leietap er hovedrisikoen for utleier: en utkastelsessak via namsmannen kan trekke ut over flere måneder der du ikke får leie, men fortsatt betaler eiendomsskatt, felleskostnader og terminbeløp. Derfor inneholder kalkulatoren en prosentsats for ledighet og leietap, og derfor lønner det seg med en grundig kredittsjekk av leietaker, et depositum på inntil seks måneders leie på sperret depositumskonto (eller depositumsgaranti) og en god, skriftlig leiekontrakt etter husleieloven. En frivillig husleietapsforsikring kan dekke restrisikoen.
Det avhenger av gearingen: er boligens netto leieavkastning høyere enn lånekostnaden, forsterker finansieringen avkastningen på egenkapitalen din (høyere kontantavkastning) og lar deg spre deg på flere objekter. Er renten høy eller leien lav – som ofte i Norge nå – kan terminbeløpet spise opp kontantstrømmen eller gjøre den negativ, og da jobber gearingen mot deg. Beregn alltid kontantavkastningen og den månedlige kontantstrømmen med reell rente før du bestemmer deg. Husk også Finanstilsynets utlånskrav om egenkapital og maksimal gjeldsgrad.
Ledigheten er andelen av året boligen ikke gir inntekt: tid mellom leietakere, uker med leiesøk, reparasjoner mellom kontrakter eller manglende betaling. 5 % (rundt 2–3 uker i året) er et forsiktig anslag i områder med god etterspørsel; i distrikter med svak leieetterspørsel eller for dyre boliger med et smalt leiemarked bør du regne 8–10 %. Å regne med 0 % ledighet er den vanligste feilen i en avkastningsberegning.
Det finnes ikke noe fasitsvar: det kommer an på kjøpesummen, den realistiske leien i området, kostnadene og finansieringen din. Riktig fremgangsmåte er å regne på det: finn netto leieavkastning (ikke brutto) og, dersom du låner, kontantavkastningen og den månedlige kontantstrømmen. Sammenlign deretter med likvide alternativer med lite styr (høyrentekonto, statsobligasjoner, indeksfond) og vekt inn merrisikoen: leietap, ekstra innkrevinger fra sameiet, regulering og boligens lave likviditet. I dagens marked med høy rente er negativ kontantstrøm vanlig – da er kjøpet et veddemål på verdistigning, ikke en løpende inntekt.

Slik beregner du leieavkastningen på en bolig i Norge

Å beregne leieavkastningen riktig krever mer enn å dele leien på prisen. Denne kalkulatoren regner ut tre utfyllende nøkkeltall: brutto leieavkastning (det raske tallet du sammenligner områder med), netto leieavkastning (som trekker fra alle reelle kostnader og ledigheten) og kontantavkastningen (det avgjørende tallet når du kjøper med boliglån).

De tre formlene

Brutto leieavkastning = (årsleie / kjøpesum) x 100

Eksempel: 180 000 / 4 000 000 x 100 = 4,50 %

Netto leieavkastning = ((effektiv inntekt - årlige kostnader) / samlet investering) x 100

Eksempel: (171 000 - 74 000) / 4 120 000 x 100 = 2,35 % · samlet investering = kjøpesum + kjøpsomkostninger

Kontantavkastning = ((effektiv inntekt - kostnader - årlig terminbeløp) / egenkapital) x 100

Eksempel: (171 000 - 74 000 - 176 868) / 1 720 000 x 100 = -4,64 % · egenkapital = samlet investering - lånebeløp

Den effektive inntekten er årsleien minus ledighet (månedsleie x 12 x (1 - ledighet)). De årlige kostnadene summerer eiendomsskatt og kommunale avgifter, felleskostnader, forsikring og vedlikehold. Den samlede investeringen omfatter kjøpsomkostningene: dokumentavgift (2,5 % på selveierboliger), tinglysingsgebyr og eventuell takst. Terminbeløpet beregnes som et annuitetslån med like store terminbeløp gjennom hele løpetiden.

Tre scenarioer: forsiktig, middels og optimistisk

For den samme leiligheten til 4 000 000 kr endrer små avvik i forutsetningene resultatet mye. Disse tre scenarioene viser et plausibelt spenn (det er regneeksempler, ikke markedsdata):

Post Forsiktig Middels Optimistisk
Kjøpesum 4 000 000 kr 4 000 000 kr 4 000 000 kr
Kjøpsomkostninger 3 % 3 % 2,5 %
Månedsleie 13 500 kr 15 000 kr 16 500 kr
Ledighet 8 % 5 % 2 %
Årlige kostnader 82 000 kr 74 000 kr 64 000 kr
Brutto leieavkastning 4,05 % 4,50 % 4,95 %
NETTO LEIEAVKASTNING 1,63 % 2,35 % 3,17 %

Lærdommen: mellom det forsiktige og det optimistiske scenarioet skiller det halvannet prosentpoeng på den samme leiligheten. Beregn alle tre scenarioene med dine egne tall før du kjøper, og bestem deg bare dersom også det forsiktige fortsatt lønner seg sammenlignet med likvide alternativer med lite styr.

Lønner det seg å kjøpe for utleie? Svaret ligger i nettoavkastningen

Lurer du på om det lønner seg å kjøpe for utleie, gir bruttoavkastningen deg ikke svaret: to leiligheter med samme bruttoavkastning kan ha svært ulik nettoavkastning – avhengig av eiendomsskatt, felleskostnader eller bygningens stand. Bruk netto leieavkastning til å sammenligne objekter med hverandre og med andre investeringer, og bruk kontantavkastningen og den månedlige kontantstrømmen til å se om regnestykket går opp med boliglån. En negativ kontantstrøm betyr at du hver måned skyter inn penger av egen lomme og satser på fremtidig verdistigning: et veddemål, ikke en inntekt.

Merk: Denne kalkulatoren gir et veiledende estimat før skatt og utgjør ikke investeringsrådgivning. Skatten på utleie (22 % på netto leieinntekt fra sekundærbolig, fradrag for rentekostnader og løpende kostnader) og utviklingen i boligmarkedet kan endre det reelle resultatet merkbart. Sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten og rådfør deg gjerne med en regnskapsfører eller finansiell rådgiver før du tar investeringsbeslutninger.