kr/mnd
Regn ut hvor mye du bør ha i økonomisk buffer.
Forstå hver verdi for å bygge den økonomiske bufferen som passer din situasjon
Summen av dine faste og variable utgifter per måned. Ta med alt som er nødvendig: husleie eller boliglån, regninger (strøm, vann, internett), mat, transport, forsikringer og avdrag. Ikke regn med utgifter du kan klare deg uten, som underholdning eller restaurantbesøk, ettersom dette er det første som forsvinner i en reell krise.
Hvor mange måneder du ønsker å kunne klare deg uten inntekt. Standardanbefalingen er mellom 3 og 6 måneder for deg som er fast ansatt. Er du selvstendig næringsdrivende, jobber i en bransje med ujevn sysselsetting eller har forsørgeransvar for andre, er det klokt å sikte mot mellom 6 og 12 måneders dekning.
Din månedsinntekt etter skatt. Den hjelper deg å regne ut hvor mye rom du har til å spare hver måned, og dermed hvor lang tid det tar å bygge opp hele bufferen. Forskjellen mellom inntekt og utgifter avgjør hvor raskt den økonomiske bufferen din vokser.
Pengene du allerede har spart, og som kan regnes som en del av bufferen din. Forskjellen mellom målet og det du allerede har, er beløpet du fortsatt må spare opp. Har du allerede penger på andre kontoer, vurder om de hører til bufferen eller er øremerket andre mål.
Oppbevar bufferen på en egen konto, helst en høyrentekonto med god rente og innskuddsgaranti. Ikke bland den med pengene du bruker i hverdagen, ellers bruker du dem opp uten å merke det.
Bufferen skal være likvid (tilgjengelig i løpet av et par dager), men ikke så lett tilgjengelig at du bruker den til annet enn reelle, uforutsette utgifter. En konto i en annen bank enn den du bruker til daglig skaper en passe høy terskel.
Bruker du bufferen til en reell, uforutsett utgift, bygg den opp igjen så raskt du kan. Sett opp et automatisk månedssparing med fast trekk til du er tilbake på målnivået.
En buffer er en reserve av lett tilgjengelige penger som utelukkende er til for uforutsette utgifter: et kjøleskap som ryker, at du plutselig mister jobben, en akutt reparasjon hjemme eller en uventet tannlegeregning. Det er ingen luksus – det er grunnmuren som all sunn privatøkonomi bygger på. Uten denne bufferen kan en hvilken som helst uforutsett hendelse tvinge deg til å ta opp lån eller selge investeringer på verst tenkelige tidspunkt.
Det er viktig å skille mellom bufferen og sparing til investeringer. Bufferen er urørlig til andre formål: den brukes ikke til ferien eller til investeringsmuligheter. Først når bufferen din er full, kan pengene du fortsetter å spare gå til mer langsiktige mål.
Hvor skal du oppbevare bufferen? Det beste valget er en høyrentekonto med fri disponering og umiddelbar tilgang til pengene. Velg en konto med innskuddsgaranti, som gjennom Bankenes sikringsfond dekker inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Noen banker tilbyr i dag mellom 2 % og 4 % årlig rente på sparekonto uten bindingstid – du kan sammenligne vilkårene på Finansportalen. Plasser aldri bufferen i aksjer eller krypto: målet er ikke avkastning, men at pengene er der når du trenger dem – også når børsen faller.
Offisiell kilde: Finansportalen, som drives av Forbrukerrådet, gir uavhengig og kostnadsfri veiledning og lar deg sammenligne rente og vilkår på sparekontoer fra norske banker. Det er den offisielle tjenesten for forbrukere i Norge.
Når bufferen først er på plass, kan resten av pengene gå til mer langsiktige mål. For å planlegge hvordan du når et konkret mål, bruk kalkulatoren for sparemål. Og vil du få kapitalen til å vokse, viser kalkulatoren for renters rente kraften i langsiktig sparing.
Merk: De anbefalte antall måneders dekning er veiledende og bygger på allmenne prinsipper for privatøkonomisk planlegging. Hver situasjon er unik; rådfør deg med en uavhengig rådgiver for en personlig anbefaling, og kontakt Skatteetaten for spørsmål om skatt.
Vi svarer på de vanligste spørsmålene om den økonomiske bufferen
Flere verktøy for å forvalte og få sparepengene dine til å vokse