Ccalcus.app

Kalkulator for ekstra nedbetaling av boliglån

Finn ut hvor mye du sparer i renter ved å betale ekstra på boliglånet, og hvilket valg som lønner seg for deg: lavere terminbeløp eller kortere løpetid.

Annuitetslån Terminbeløp vs. løpetid Rentetap ved fastrente

Data om lånet ditt og den ekstra nedbetalingen

kr

Det du fortsatt skylder i dag. Du finner det i nettbanken eller på siste kontoutskrift.

Lånets nåværende betingelser

Oppgi den nominelle renten på annuitetslånet ditt. Har du flytende rente, bruk renten som gjelder nå.

Beløp for ekstra nedbetaling
kr

Med flytende rente kan du som regel betale ekstra gratis (0 %). Har du fastrente og betaler ekstra mens bindingstiden løper, kan banken kreve rentetap (overkurs) dersom markedsrenten har falt under fastrenten din.

Resultat som fremheves

Rentebesparelse

357 188 kr
Forkorte løpetiden: du sparer 32 måneder
Nåværende terminbeløp17 197,71 kr
Gjenstående renter i dag1 627 448 kr
Rentetap / gebyr0 kr
A · Redusere terminbeløp
Nytt terminbeløp
15 821,93 kr
Du betaler mindre per måned
1 375,78 kr
Løpetid (uendret)
240 måneder
Rentebesparelse
130 192 kr
B · Forkorte løpetiden
Terminbeløp (uendret)
17 197,71 kr
Ny løpetid
208 måneder
Du sparer
32 måneder
Rentebesparelse
357 188 kr

Å forkorte løpetiden sparer 226 996 kr mer i renter enn å redusere terminbeløpet. Å forkorte løpetiden sparer alltid mest i renter; å redusere terminbeløpet gir deg mer luft i månedsbudsjettet. Er renten din lav, kan det lønne seg å spare pengene i stedet: regn på det i renters rente-kalkulatoren.

Slik bruker du kalkulatoren for ekstra nedbetaling

Forstå hver verdi du trenger for å simulere ekstra nedbetaling på boliglånet

Restgjeld

Det du fortsatt skylder banken

Den utestående saldoen på boliglånet i dag, uten fremtidige renter. Du finner den i nettbanken, på siste kontoutskrift eller i nedbetalingsplanen fra banken.

Eksempel
Du tok opp 3 000 000 kr for 8 år siden og har betalt ned 500 000 kr: restgjelden er 2 500 000 kr.

Nominell rente

Renten du betaler

Renten du betaler i dag. Har du fastrente, er det den avtalte renten i bindingstiden; har du flytende rente, er det renten som gjelder nå. Ikke forveksle med effektiv rente, som også inkluderer gebyrer.

Eksempel
Annuitetslån med 5,50 % nominell rente → nominell rente 5,50 %.

Beløp for ekstra nedbetaling

Det du betaler i tillegg

Pengene du betaler inn ekstra for å redusere gjelden. Tips: ikke tøm bufferkontoen din; behold alltid en buffer på 2–3 månedslønner før du betaler ekstra.

Eksempel
Du har 350 000 kr spart og månedlige utgifter på 30 000 kr: betal 200 000 kr ekstra og behold 150 000 kr som buffer.

Rentetap ved fastrente

Overkurs og finansavtaleloven

Med flytende rente kan du betale ekstra eller innfri lånet gratis, jf. finansavtaleloven. Har du fastrente og betaler ekstra mens bindingstiden løper, kan banken kreve rentetap (overkurs) dersom markedsrenten har falt under fastrenten din. Har renten steget, kan du tvert imot få underkurs i din favør.

Eksempel
Du betaler 200 000 kr ekstra på et fastrentelån med 0,5 % overkurs: du betaler 1 000 kr i rentetap.

Vanlige spørsmål om ekstra nedbetaling av boliglån

Vi svarer på de vanligste spørsmålene om å betale ekstra på boliglånet

Det kommer an på målet ditt. Å forkorte løpetiden sparer alltid mest i renter, fordi du korter ned tiden gjelden løper med renter: du blir gjeldfri tidligere og betaler banken mindre. Å redusere terminbeløpet gir deg månedlig luft: du betaler mindre hver måned, nyttig hvis budsjettet er stramt. I eksempelet i denne kalkulatoren (2 500 000 kr til 5,5 % over 20 år, ekstra nedbetaling 200 000 kr) sparer du rundt 357 000 kr i renter ved å forkorte løpetiden, mot rundt 130 000 kr ved å redusere terminbeløpet.
Har du flytende rente, kan du betale ekstra eller innfri lånet gratis: finansavtaleloven gir deg rett til å innfri når du vil uten gebyr. Har du fastrente og betaler ekstra mens bindingstiden løper, kan banken kreve rentetap (overkurs) dersom markedsrenten har falt under fastrenten din – da må banken kompenseres for tapt renteinntekt. Har renten i stedet steget, får du underkurs i din favør. Når bindingstiden er over, kan du betale ekstra uten kostnad.
Ekstra nedbetaling gir en garantert avkastning lik renten din – men husk rentefradraget: siden du får 22 % fradrag for gjeldsrenter, er den reelle avkastningen renten etter skatt, altså rente × (1 − 0,22). Med 5,5 % rente tilsvarer det rundt 4,3 % skattefritt og risikofritt. Er renten din lav og sparehorisonten lang, kan det å investere bredt (for eksempel i fond på aksjesparekonto) gi mer avkastning – men med risiko. Er renten høy eller du ikke tåler svingninger, er ekstra nedbetaling som regel det tryggeste valget.
Tidlig. På et annuitetslån består terminbeløpet de første årene for det meste av renter, så hver krone du betaler ned tidlig slutter å løpe med renter i lengre tid. En ekstra nedbetaling de siste årene sparer nesten ingenting, fordi nesten hele terminbeløpet da allerede er avdrag.
Ja. I Norge gir gjeldsrenter et rentefradrag på 22 % mot alminnelig inntekt, uavhengig av om boligen er din egen eller leies ut. Skatteetaten forhåndsutfyller dette i skattemeldingen via rapporteringen fra banken. Når du betaler ekstra, synker rentekostnaden – og dermed også fradraget. Derfor blir en del av rentebesparelsen motvirket av lavere fradrag, slik at den reelle gevinsten er renten etter skatt (rundt 78 % av nominell besparelse). Den er fortsatt positiv.
Ved delvis innfrielse betaler du ned en del av gjelden og velger mellom lavere terminbeløp eller kortere løpetid. Ved full innfrielse betaler du ned hele lånet: du slipper renter helt, men på et fastrentelån må du regne med mulig rentetap (overkurs) hvis renten har falt, samt kostnader til sletting av pant (tinglysingsgebyr hos Kartverket). Sjekk at du beholder nok buffer før du innfrir alt.
Det kan den. Har du en gjeldsforsikring (låneforsikring) som dekker restgjelden, kan du etter en ekstra nedbetaling be om å justere ned forsikringssummen og betale lavere premie. Innfrir du lånet helt, kan forsikringen som regel sies opp. Sjekk også at den ekstra nedbetalingen ikke bryter med betingelser for renterabatt som er knyttet til andre produkter hos banken.

Ekstra nedbetaling av boliglån i 2026: lønner det seg?

Ekstra nedbetaling vil si å betale ned en del av restgjelden tidligere enn planlagt. Siden boliglån i Norge stort sett er annuitetslån, slutter hver krone du betaler ned i dag å løpe med renter i alle de gjenværende årene: derfor sparer en tidlig ekstra nedbetaling langt mer enn en sen.

Når du betaler ekstra, velger du mellom to muligheter: redusere terminbeløpet (du betaler mindre hver måned, samme løpetid) eller forkorte løpetiden (samme terminbeløp, ferdig tidligere). Denne kalkulatoren viser deg begge scenariene samtidig, slik at du kan sammenligne den faktiske rentebesparelsen i hvert tilfelle – fratrukket et eventuelt rentetap (overkurs) ved fastrente.

Redusere terminbeløp eller forkorte løpetiden? Sammenligningstabell

Kriterium Redusere terminbeløp Forkorte løpetiden
Rentebesparelse Lavere: gjelden løper like lenge Maksimal: du korter ned årene gjelden løper med renter
Månedlig likviditet Bedre: du betaler mindre hver måned fra nå Uendret: du betaler samme terminbeløp
Skatt Lik i begge: lavere gjeldsrenter gir mindre rentefradrag (22 %), så den reelle gevinsten er renten etter skatt
Anbefalt for Stramme budsjetter som trenger luft hver måned De som vil betale banken minst mulig og ikke trenger ekstra likviditet

Rentetap og gebyr: hva kan banken kreve?

Om en ekstra nedbetaling koster noe, avhenger av om du har flytende eller fast rente. Med flytende rente gir finansavtaleloven deg rett til å betale ekstra og innfri uten gebyr. Med fastrente kan banken kreve rentetap (overkurs) dersom renten har falt – og du kan få underkurs hvis renten har steget. Dette er hovedtilfellene:

Situasjon Regelverk Gebyr / rentetap
Flytende rente Finansavtaleloven, fri innfrielse 0 %
Fastrente, renten har falt Overkurs (rentetap til banken) Kan påløpe
Fastrente, renten har steget Underkurs i din favør 0 %
Etter utløpt bindingstid Fri nedbetaling 0 %

Rentefradrag: betal ekstra, men husk at fradraget synker

I Norge gir gjeldsrenter et fradrag på 22 % mot alminnelig inntekt. Det betyr at staten i praksis dekker 22 % av rentekostnaden din, og Skatteetaten forhåndsutfyller beløpet i skattemeldingen ut fra det banken rapporterer. Når du betaler ekstra, faller rentekostnaden – og dermed også fradraget. Derfor blir en del av rentebesparelsen «spist opp» av et lavere fradrag: den reelle gevinsten er renten etter skatt, altså rente × (1 − 0,22). Med 5,5 % rente tilsvarer det rundt 4,3 % risikofri, skattefri avkastning – som fortsatt er svært bra.

Tips: betal ekstra tidlig i løpetiden

Jo tidligere i løpetiden du betaler ekstra, desto større blir besparelsen, fordi terminbeløpet i starten for det meste er renter. Har du flytende rente, kan du dessuten betale ekstra når som helst uten kostnad – mange velger å sette inn et fast beløp ekstra hver måned for å bygge ned gjelden raskere.

Nedbetale eller spare? Alternativet renters rente

Ekstra nedbetaling tilsvarer en garantert avkastning lik renten din etter skatt: med 5,5 % rente sparer 200 000 kr ekstra deg renter risikofritt, tilsvarende rundt 4,3 % skattefritt. Alternativet er å spare eller investere pengene: er renten din lav og du forventer høyere avkastning over tid, kan renters rente bygge mer formue enn rentebesparelsen ved nedbetaling – men sparing i fond har risiko, mens nedbetaling ikke har det. En vanlig mellomløsning er å kombinere: betale litt ekstra (trygghet) og spare litt (avkastning), gjerne på en aksjesparekonto (ASK).

Merk: Denne kalkulatoren gir et veiledende estimat basert på et annuitetslån med fast nominell rente. Det nøyaktige resultatet avhenger av betingelsene i låneavtalen din, av fremtidige renteendringer ved flytende rente og av et eventuelt rentetap (overkurs) banken beregner ved fastrente. Skattereglene forvaltes av Skatteetaten. Snakk med banken din før du tar en beslutning.