Regn ut kalenderdager og arbeidsdager mellom to datoer, eller legg til og trekk fra dager fra en hvilken som helst dato: frister, oppsigelsestid, angrerett og forfall – med en gang.
Vi teller forløpte dager (sluttdato minus startdato): startdagen teller ikke, sluttdagen teller. Bytter du om datoene, bruker vi tallverdien.
Arbeidsdager telles fra mandag til fredag, uten fratrekk av helligdager (røde dager). Beregningen bruker UTC-datoer, slik at overgangen til og fra sommertid ikke forskyver resultatet.
Kalenderdager, virkedager og arbeidsdager er ikke det samme: her er forskjellen som avgjør om du overholder en frist
Kalenderdager er alle dager i kalenderen, inkludert lørdager, søndager og helligdager. Slik telles forbrukerfrister vanligvis (angrefristen på 14 dager ved netthandel løper i kalenderdager) og mange avtalefrister. Denne kalkulatoren teller forløpte dager: sluttdato minus startdato, uten startdagen og med den siste dagen.
En virkedag er etter vanlig forståelse mandag til lørdag (alle dager unntatt søndager og helligdager). En arbeidsdag (eller hverdag) er derimot i de fleste bransjer mandag til fredag. Denne kalkulatoren teller arbeidsdager fra mandag til fredag og trekker ikke fra helligdager, slik at du selv kan vurdere hvilke røde dager som gjelder for din frist.
For lovbestemte frister gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 29–30 og domstolloven. Hovedregelen: dagen for hendelsen (mottak, levering, forkynnelse) teller som regel ikke med, og fristen begynner å løpe dagen etter. Faller fristens siste dag på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til nærmeste virkedag (forvaltningsloven § 30 og domstolloven § 149). Sjekk alltid hvilken type dager og hvilket fristutgangspunkt som gjelder i ditt vedtak.
Hvert fjerde år har februar 29 dager (med unntak av hundreår som ikke er delelige med 400: 2100 er ikke skuddår, men 2400 er det). En frist som løper over 29. februar i et skuddår som 2028, har én dag mer enn det kan se ut til. Datologikken i denne kalkulatoren håndterer skuddår automatisk, uten at du trenger å gjøre noe.
Vi svarer på de vanligste spørsmålene om frister, arbeidsdager og oppsigelsestid
Å telle dager virker enkelt – helt til en frist faktisk teller: de 14 kalenderdagene du har på å angre et kjøp på nett, den lovbestemte oppsigelsestiden i arbeidsforholdet, klagefristen til et offentlig vedtak eller feriedagene du har krav på mellom to datoer. Denne kalkulatoren for dager mellom datoer løser de to typiske oppgavene: å måle den nøyaktige avstanden mellom to datoer (i kalenderdager, arbeidsdager, uker og måneder) og å projisere en framtidig eller tidligere dato ved å legge til eller trekke fra dager – også når du hopper over helgene.
Den dyreste feilen er som regel ikke en regnefeil, men typen dager: å forveksle kalenderdager med arbeidsdager kan forkorte eller forlenge en frist med flere dager. Derfor viser resultatet alltid begge tallene, og under forklarer vi hvilken konvensjon som gjelder i hvilken sammenheng.
For lovbestemte frister i Norge gjelder fristreglene i forvaltningsloven §§ 29–30 og domstolloven §§ 148–149. Hovedregelen: dagen for den utløsende hendelsen (mottak, levering, forkynnelse) teller som regel ikke med, og fristen begynner å løpe dagen etter. Ender fristen regnemessig på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den etter forvaltningsloven § 30 til nærmeste påfølgende virkedag. Klagefristen for de fleste forvaltningsvedtak er 3 uker (forvaltningsloven § 29). Våre «arbeidsdager» (mandag til fredag) er en god tilnærming, men husk at vi ikke trekker fra helligdager: de røde dagene må du selv ta hensyn til ut fra din konkrete frist.
Varigheten og typen dager for hver frist avhenger av den konkrete bestemmelsen eller avtalen som gjelder: bruk tabellen som en pekepinn og sjekk alltid dokumentet som setter fristen for deg.
Den lovbestemte oppsigelsestiden for arbeidstakere er etter arbeidsmiljøloven § 15-3 som hovedregel én måned, og den telles i kalenderdager, ikke arbeidsdager. I praksis: leveres oppsigelsen i løpet av en måned, begynner oppsigelsestiden å løpe fra den 1. i måneden etter og dekker alle dager – inkludert helger. Tariff- eller arbeidsavtaler kan fastsette lengre frister, og oppsigelsestiden øker uansett trinnvis med ansettelsestid og alder. Faller siste dag på en søndag eller helligdag, forskyves den til nærmeste virkedag. Bruk modusen «Legg til / trekk fra dager» for et raskt overslag, og sammenlign resultatet med avtalen din.
To vanlige feller i hjemmesnekrede datoberegninger er skuddår og sommertid. Den første løses av den ekte kalenderen: 2028 har en 29. februar som kalkulatoren teller med, og den vet også at 2100 ikke er skuddår. Den andre er mer subtil: regner man med lokal tid, varer natten for tidsomstillingen 23 eller 25 timer, og en naiv subtraksjon kan gi én dag for mye eller for lite. Denne kalkulatoren bruker rene UTC-datoer ved midnatt, slik at hver dag har nøyaktig 24 timer i beregningen og resultatet alltid blir et korrekt, helt antall dager.
Merk: Denne kalkulatoren er et veiledende verktøy for å telle dager. Arbeidsdager telles fra mandag til fredag, uten fratrekk av helligdager, og samsvarer derfor ikke nødvendigvis nøyaktig med fristdagene i en konkret sak. Ved frister med rettslige følger bør du bekrefte beregningen med den aktuelle myndigheten – for skatte- og avgiftsfrister med Skatteetaten – eller med en fagperson.
Flere nyttige verktøy for frister, jobb og hverdagslige beregninger
Løs direkte og omvendt proporsjonalitet på sekundet, helt uten formler.
Regn ut prosenter, påslag og fratrekk av en hvilken som helst verdi.
Regn ut sluttprisen etter en rabatt og se hvor mye du sparer.
Legg til eller trekk fra merverdiavgift (25 %, 15 %, 12 %) på enhver pris.